Matsvinn er et stort samfunnsproblem, men heldigvis finnes det mange gode løsninger. Tirsdag 1. juni holdt Matsentralen Norge et webinar der flere løsninger ble løftet frem. En rekke profilerte og dyktige aktører fra matbransjen, myndighetene og matsentralen fortalte om hvordan de kontinuerlig jobber med å kartlegge og minimere matsvinnet sitt. Donasjon av overskuddsmat ble fremhevet som ett av flere viktige verktøy.
Matsvinn er et stort samfunnsproblem, men heldigvis finnes det mange gode løsninger. En samlet bransje har forpliktet seg til å halvere matsvinnet sitt innen 2030 gjennom Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn (2017). Mange aktører har funnet gode, effektive løsninger. Blant annet er donasjon av overskuddsmat et viktig verktøy for matbransjen til å redusere matsvinn.
Tirsdag 1. juni holdt Matsentralen Norge et webinar med dette som tema. Panelet bestod av en rekke profilerte og dyktige aktører fra matbransjen, myndighetene og matsentralen. Mette Nygård Havre fra folkebevegelsen Spis opp maten, ledet deltakerne gjennom programmet.
Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, kunne fortelle at Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn, som Matvett har vært en stor pådriver av, har effekt. Totalt har matbransjen redusert matsvinnet sitt med 15 prosent siden 2015, og dagligvare og grossist har dermed nådd delmålet sitt. Hele 79 av 105 tilsluttede bedrifter har også avtale med Matsentralen, som et av flere verktøy for å redusere matsvinn. Overskuddsmaten fra virksomhetene når frem til vanskeligstilte, gjennom donasjon og videre omfordeling. Til tross for dette står bransjen fortsatt for 40 prosent av det totale matsvinnet, og Schrøder presenterte en rekke viktige fokusområder fremover, hvorav mer donasjon var et av dem.
Også Landbruks- og matdepartementet var tilstede, og seniorrådgiver Per Hallvard Eliassen presenterte myndighetenes rolle i Bransjeavtalen og hvorfor det er viktig for dem å være med her. FNs bærekraftsmål ble trukket frem, som sier at matsvinnet skal være halvparten så mye i 2030 sammenlignet med 2015, noe Bransjeavtalen følger opp. Matsvinn bidrar nemlig til opptil 10 prosent av de totale menneskeskapte klimautslippene, og en reduksjon vil derfor også gi positiv uttelling i CO2-regnskapet. Eliassen presiserte viktigheten av en tilslutningserklæring som motivator og verktøy for aktørene som har undertegnet den.
For å komme i mål er kartlegging av matsvinn i alle sektorer viktig. Det skjer mye spennende på denne fronten i landbrukssektoren, noe Elin Hoel, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet, gikk i dybden på. For første gang rapporterer jordbruksforetak, pakkerier og råvaremottak til industri sitt årlige matsvinn.
Matsentralen ble dratt frem som et viktig verktøy av flere. Dette fordi matsentralene fungerer som sikkerhetsnett for matbransjen. Når matvareleverandører, -produsenter og -grossister brenner inne med mat de ikke får solgt gjennom ordinære kanaler av ulike årsaker, kan de donere maten til matsentralen. Maten blir så hentet av ideelle organisasjoner som deler den ut til folk i sårbare livssituasjoner. Cristiano Aubert, styreleder i Matsentralen Norge og daglig leder i Matsentralen Oslo, fortalte hvordan matsentralene jobber og hvilke utviklingsprosjekter som står på trappene for å kunne motta og omfordele større volum. Blant annet ble et godt utbygd internt distribusjonsnett fremhevet, samt planer om å øke mottakskapasiteten for håndtering av varer fra landbrukssektoren.
Bent Barman Skaare, Miljøsjef i BAMA Gruppen underbygget budskapet med å fortelle at Matsentralen mottok 436,5 tonn overskuddsmat fra BAMA i 2020. BAMA jobber kontinuerlig med å minimere matsvinnet sitt i alle ledd, både når det kommer til emballasje, sorter, håndtering og mye mer. Også kommunikasjon til kunder er vesentlig her og "best før - ofte god etter" blir flittig brukt.
Alt i alt skjer det mye spennende på matredderfronten. For å ha fokus på dette har Matvett tatt initiativ til en KuttMatsvinn-uke, med Verdens Miljødag 5. juni som avslutning. Mange aktører som jobber med bærekraftige matsystemer har arrangementer og aktiviteter. Målgruppen er både forbrukere, bedrifter i mat- og serveringsbransjen og myndigheter. For ukas program og mer informasjon, se her.