FN har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist. Dette er problematisk både fra et etisk og miljømessig perspektiv ettersom matproduksjon legger beslag på 37 % av verdens landarealer, 70 % av ferskvannet og står for 24 % av globale klimagassutslipp.
Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter slaktes eller høstes. Matsvinn omfatter med andre ord kun spiselige deler av mat som kastes, hvilket betyr at uspiselige deler som ben, kjerner, skall o.l. ikke er å anse som matsvinn. Matsvinn inkluderer også mat som utnyttes som dyrefôr.
Kilde: Østfoldforskning
Det finnes flere årsaker til at matsvinn oppstår. I produksjonsleddet kan årsaken være tidlig eller forsinket høsting grunnet værforhold, kvalitetsstandarder, produktkrav eller synlige skader grunnet skadedyr eller mutasjoner. I grossist- og distribusjonsleddet kan det være røff behandling under lasting og lossing, uventet avbrudd i kaldkjede, overproduksjon eller kort holdbarhet som er årsaken. I matbutikker er det ofte kort holdbarhet, sesongmessige endringer og høytider (jul, påske, sommerferie, osv.) og dårlige prognoser som forårsaker matsvinn. I tillegg til forbrukernes adferd i butikken hvis de, for eksempel, ombestemmer seg og legger melkekartonger i kjekshyllen på vei til kassen. Hos forbruker er blant annet dårlig planlegging, mangel på tid og kunnskap om holdbarhet og lagring av mat og bruk av matrester grunner til matsvinn.
Matsvinn er både et ressursproblem og et klima- og miljøproblem. Det krever land, vann, energi og arbeidskraft å produsere mat - ressurser som er bortkastet når maten ender i søpla. Det trengs, for eksempel, 15 000 liter vann for å produsere ett kilo oksekjøtt, og det går med 175 liter vann til å produsere én kopp kaffe. Matverdikjeden medfører også store klimagassutslipp fra produksjon, transport og pakking av maten, til avfallshåndtering av emballasjen, uavhengig av om det havner i rest- eller matavfall. Ta en titt på filmen under for å lære mer om hvordan matsvinn påvirker miljøet:
Matsvinn er adressert under bærekraftmål 12.3, der målet er å halvere matsvinnet målt i kilo per innbygger i dagligvarehandelen og hos forbrukerleddet innen 2030. FNs klimarapport slår fast at reduksjon av matsvinn er blant de viktigste klimatiltakene. Les mer om hvordan Matsentralen bidrar til FNs bærekraftsmål her.
I Norge kastes det mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer ca. 84,7 kg per innbygger. Husholdningsleddet står for nesten halvparten av dette matsvinnet (48%), etterfulgt av matindustrien (19%), dagligvarehandelen (15 %), jordbruk (9%), serveringsbransjen (3%), sjømatindustri (3%), grossistleddet (1 %), kiosk, bensin- og servingshandel (1%) og offentlig sektor (1%).
Kilde: Regjeringen.no
.png)
De største kategoriene av matsvinn er ferske bakervarer, frukt og grønt og måltidsrester. Disse tre kategoriene utgjør store volumer hos alle grossist, i butikk og hjemme i husholdningene. At det kastes mye frukt, grønnsaker og gryte- og tallerkenrester er ganske typisk for europeiske land, men sammenlignet med andre europeiske land kaster vi nordmenn spesielt mye brød.