Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De gjelder for alle land og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling.
Les mer om hvordan Matsentralen bidrar til 7 av disse målene.
"Utrydde alle former for fattigdom i hele verden"
Fattigdom betyr at man mangler det man trenger for å kunne leve et fullverdig liv. Vi kan altså anslå at rundt 10–12 prosent av befolkningen i Norge er fattige. Å være fattig i Norge betyr at man blir holdt utenfor en del aktiviteter og goder som er vanlige her i landet. Slik fattigdom er mer enn mangel på penger og et måltid. Matsentralen samarbeider med ideelle organisasjoner som gjennom tiltak som gratis matservering eller matutdeling tilbyr diverse sosiale hjelpetiltak for å hjelpe folk ut av fattigdommen. Noen av disse tilbudene er leksehjelp, veiledning til utdanning og jobb, språkopplæring, rehabilitering for avhengighet, arbeidstrening, utdeling av klær, veiledning/hjelp fra sykepleier, hjelp med oppfølging NAV, psykolog, juridisk rådgivning og økonomisk rådgivning.
"Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk"
821 millioner mennesker er rammet av sult, selv om vi produserer nok mat til alle i verden. Det er på tide å tenke nytt om måten vi dyrker, fordeler og bruker maten vår. Hvis vi gjør det på riktig måte kan jordbruk, skog og fisk sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange. Ved å flytte overskuddsmat fra der det er for mye til der det er for lite, bidrar Matsentralen til et mer rettferdig og balansert matsystem, hvor målet er at ingen mat går til spille og ingen lider av sult.
"Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder"
At alle kan leve friske og sunne liv er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling. Matsentralen samarbeider med ideelle organisasjoner slik at maten når de som trenger den mest. Gjennom næringsrike måltider kan disse organisasjonene dekke næringsbehovet til de vanskeligstilte som sliter med å få et sunt kosthold.
"Redusere ulikhet i og mellom land"
En rettferdig fordeling av et lands ressurser er nødvendig for å redusere fattigdom, og skape stabile og rettferdige samfunn. For brukerne av de matserverings- eller matutdelingstiltakene vi samarbeider med, betyr det å få gratis mat at de kan bruke pengene sine til å dekke andre behov i stedet. For noen kan det bety at de kan spare penger for å ta bussen til et jobbintervju, for andre kan det bety at de kan betale husleien. I barnefamilier kan dette bety en tur til kino i høstferien, å kunne melde seg på en sportsaktivitet eller invitere venner til bursdagsfeiring. Slik bidrar Matsentralen til mindre ulikhet i Norge.
.png)
"Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige"
Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette å øke. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår.
Matsentralen er et nasjonal nettverk med avdelinger i 8 av de største byer i Norge. Gjennom å omfordele overskuddsmat fra matbransjen, bidrar Matsentralen til et mer bærekraftig matsystem, hvor spiselig mat ikke går til spille. Ved å samarbeide med ideelle organisasjoner, bidrar Matsentralen også til mer inkluderende og trygge byer.
"Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre"
Det å oppnå økonomisk vekst og bærekraftig utvikling krever det at vi raskt reduserer vårt økologiske fotavtrykk. Dette gjør vi ved å endre måten vi produserer og forbruker varer og ressurser. En stor del av verdens befolkning konsumerer alt for lite til å, i det hele tatt, dekke sine grunnleggende behov. Det er viktig å få halvert matsvinn per person på forhandler- og forbrukernivå for å skape mer effektiv produksjon og produksjonskjeder. Ved å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til veldedige organisasjoner, som hjelper mennesker i en vanskelig situasjon, bidrar Matsentralen til matsikkerhet, redusert matsvinn og et skifte mot mer ressurseffektive produksjonsmønstre.
"Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling"
Bærekraftsmålene kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for samarbeid. I Matsentralen sier vi #ingenossutendere fordi samarbeidet med aktører i matbransjen, ideelle organisasjoner og offentlige myndigheter, er vesentlig for vår aktivitet. I tillegg til å bidra til samarbeid nasjonalt, har vi også svært godt samarbeid med internasjonale offentlige og private aktører. Blant annet, er Matsentralen Norge medlem i i den Føderasjonen for europeiske matbanker (FEBA). Vi har også god samarbeid med Europakommisjonen, FAO, den Platform of food losses and waste og den Globale nettverket av matbanker (GFN), gjennom ulike prosjketer.
"Utrydde alle former for fattigdom i hele verden"
Fattigdom betyr at man mangler det man trenger for å kunne leve et fullverdig liv. Vi kan altså anslå at rundt 10–12 prosent av befolkningen i Norge er fattige. Å være fattig i Norge betyr at man blir holdt utenfor en del aktiviteter og goder som er vanlige her i landet. Slik fattigdom er mer enn mangle for penge, er mat mer enn et måltid. Matsentralen samarbeider med veldedige organisasjoner som, gjennom tiltak som gratis matservering eller matutdeling, tilbyr diverse sosiale hjelpetiltak til å hjelpe folk ut av fattigdomet. Noe av disse tibud er bl. a. leksehjelp, veiledning til utdanning og jobb, språkopplæring, rehabilitering for avhengighet, arbeidstrening, utdeling av klær, veiledning/hjelp fra sykepleier, hjelp med oppfølging NAV, psykolog, juridisk rådgivning og økonomisk rådgivning.
"Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk"
821 millioner mennesker er rammet av sult, selv om vi produserer nok mat til alle i verden. Det er på tide å tenke nytt om måten vi dyrker, fordeler og bruker maten vår. Hvis vi gjør det på riktig måte, kan jordbruk, skog og fisk sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange. Ved å flytte overskuddsmat fra hvor det er for mye til hvor det er for lite, bidrar Matsentralen til et mer rettferdig og balansert matsystem, hvor målet er at ingen mat går til spille og ingen lider av sult.
"Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder"
At alle kan leve friske og sunne liv er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling. Matsentralen samabaider med veldedige organisasjoner slik at maten når de som trenger den mest. Gjennom næreinrisk måltider kan disse organisasjoner dekker næringsbehovet av de vanskeligstilte som sliter med å få et sunt kosthold.
"Redusere ulikhet i og mellom land"
En rettferdig fordeling av et lands ressurser er nødvendig for å redusere fattigdom og skape stabile og rettferdig samfunn. Ved å flytte overskuddsmat fra hvor det er for mye av til hvor det er for lite av, bidrar Matsentralen til et mer rettferdig og balansert matsystem, hvor målet er at ingen mat går til spille og ingen lider av sult. For de brukerne av de matservering eller matutdeling tiltak vi samarbaider med, å få gratis mat betyr at de kan bruke pengene sine til å dekke andre behov i stedet. For noen kan det bety at de kan spare penger på å ta bussen til et jobbintervju, for andre kan det bety at de kan betale husleien. I barnefamilier kan dette bety en tur til kino på høstferien, å kunne melde seg på en sportsaktivitet eller invitere venner til bursdagsfeiring. Slik bidrar Matsentralen til mindre ulikhet i Norge.
"Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige"
Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å fortsette og øke. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår.
Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer. Ytterligere 2.5 milliarder mennesker vil flytte til byer innen 2050. Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer. På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt, men de skaper også miljøproblemer.
Mange byer vokser fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester til innbyggerne. I årene som kommer vil slumområder huse flesteparten av verdens fattige.
"Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre"
Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser.
Bærekraftig produksjon innebærer å minske ressursbruk, miljøødeleggelse og klimagassutslipp når en lager en vare. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda. For å presse bedrifter til å produsere bærekraftig kan staten blant annet innføre lover og avgifter, og investere i miljøvennlig teknologi.
I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil.
"Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem"
Klimaendringer er et globalt spørsmål og kjenner ingen landegrenser. Derfor må vi også finne globale løsninger. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses langt mer på fornybar energi og annen ren energi.
Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5..
"Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling"
For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.
Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia.
