Alle mennesker har sine historier, men noen er tyngre å bære enn andre. Over 3700 unike historier blir lettere av matposene vi deler ut i Trøndelag og de viser oss at maten betyr mye mer enn bare et måltid. Hittil i 2021 har mottakerne hjulpet oss å redde over en kvart million måltider.
Alle mennesker har sine historier, men noen er tyngre å bære enn andre. Over 3700 unike historier blir lettere av matposene vi deler ut i Trøndelag og de viser oss at maten betyr mye mer enn bare et måltid. Hittil i 2021 har mottakerne hjulpet oss å redde over en kvart million måltider.
– Når du åpner døra, ser hvordan de bor og hvor takknemlige de er, gjør det noe med deg. Historiene griper deg inn i sjela, sier Live (45) som frivillig kjører ut mat fra Matsentralen til de som trenger det.
Hun har selv kjent på hvordan det er å være trengende, da mannen hennes gikk konkurs for andre gang. – Vi kan alle havne i en vanskelig situasjon og det berører så mye i livet. Som det at barna måtte slutte på turn og fotball. Og jeg måtte snu på krona for hver minste ting jeg kjøpte.
Familien stod i fare for å miste alt til kreditorene. Før hun selv stod i en krise, visste hun lite om samfunnets skyggeside, hvor vanskelig det kan være å be om hjelp og hvor stor betydning en matpose kan ha. – Uten Matsentralen hadde vi ikke klart det, sier Live, som på den tiden fikk hjelp via en lokal menighet.
I dag går det bedre og hun har nå gleden av å få hjelpe andre. En gang i uka henter hun mat hos oss. Da møtes hun alltid med et smil fra våre frivillige, som er behjelpelig selv når det er mye å gjøre på lageret, sier hun. Den samme hyggelige opplevelsen ønsker hun å skape for de hun gir mat til og er opptatt av at det gjøres med verdighet. – Da blir terskelen lavere for å be om hjelp.
Å gi dem mulighet til et sunt kosthold er viktig, fordi hun vet at den billigste maten i butikken ikke er den mest næringsrike. Blant mottakerne er det pensjonister som nesten utelukkende spiser havregrøt og studenter som lever på nudler. Derfor tar hun med seg frukt og grønt, pålegg, melk, rent kjøtt og middager.
Når hun er på Matsentralen tar det som regel hele dagen. Tre biler fylles opp med mat sammen med to andre frivillige: Evie (52) kjører hjem til flyktningfamilier, Erlend (70) til minstepensjonister, mens Live fokuserer på alenemødre og enslige.
Evie har et hjerte for flyktninger og vært besøksvenn i mange år. Ettersom hun selv er uføretrygdet har hun god tid til å hjelpe dem med oppfølging, integrering og NAV. På asylmottaket tar hun gjerne med hunden sin, slik at de får kose med den. Det viktigste å gi dem er varme og vennskap, i følge henne.
Hiwet (60) fra Etiopia blir så glad for mat at hun ofte tar til tårene. Hun kom som flyktning sammen med mannen for mange år siden. Men etter at han fikk høyere utdanning forlot han henne og barna for å flytte tilbake til hjemlandet hvor han giftet seg på nytt. Nå er hun uføretrygdet og i ferd med å miste synet. Da er det godt å ha venner som kan hjelpe deg å flytte og noen som kan kjøre hjem mat til deg.
Sykdom og vanskelige situasjoner kan ramme hvem som helst. For mange er ikke trygd og støtteordninger nok til å leve et fullverdig liv. Asylsøkere får typisk 3000 kroner i støtte per måned for alle levekostnader utenom losji, som mat, klær og transport. Da er det ikke rart at det blir vanskelig å integrere seg.
I Norge ligger minstepensjonen under fattigdomsgrensen, noe som har ført til at Karl (87) faktisk bor i et studentkollektiv. På rommet sitt har han tre katter og han fungerer som en bonus-bestefar for studentene i blokka. Hver uke får han en matpose av Erlend som hjelper på økonomien, men sosialt sett er han rik.
Andre er mer ensomme. – Man blir isolert av å slite økonomisk. Den sosiale sirkelen krymper inn, fikk Live erfare. Det går ut over livskvaliteten. – Mange inviterer deg inn når du kommer med mat fordi de vil ha noen å snakke med. Det er trist at det ikke går an å gi dem en klem lenger på grunn av korona.
Eskild (40) har slitt med rus i mange år og før Live kom inn i bildet, gikk det i kneippbrød og et glass med syltetøy for uka. Angsten gjør han redd for å gå ut, men nå møter han i hvert fall èn person i uka han har blitt trygg på. Når han får noe godt i posen, som sjokolade eller potetgull, blir det jubel.
Det er noe med de små tingene som mange av oss tar for gitt. For alenemødre betyr matposen at økonomien blir litt mindre trang. Da kan de sende med en ekstra god matpakke på skolen og barnehagen. For moren som måtte flytte på hybel etter skilsmissen, betyr det at hun kan invitere sønnen og svigerdatteren på middag.
Men maten kan også, over tid, bidra til større ting. For de som skammer seg over dårlige tenner og ikke har råd til tannlege, kan det til og med bety at smilet kan komme tilbake. For Live har Matsentralen fått en dypere betydning enn støtten hun fikk da det sto på som verst:
– Ingenting gleder mer enn å glede andre. Det er veldig givende å kjøre rundt og vite at de venter på deg, like spent på hva du har i posen hver gang.
Alle har sin historie og dette er bare èn promille av alt som ligger bak tallene. Live er også bare èn frivillig blant de 73 organisasjonene i Trøndelag som hver dag gjør livet litt lettere for de som har det tungt. Og det er der, i møtet mellom menneskene, at den virkelige meningen ligger som gjør maten til mer enn et måltid.
PS: Alle navn er endret på grunn av personvern, men historiene er ekte.