Matsjokket på NRK, med matsvinn som tema, har gått sin seiersgang på tv i høst med mye større seeroppslutning enn forventet. Regissør Marit Grimstad, som tidligere var en av programlederne i Forbrukerinspektørene, har klart å skape en underholdende tv-serie der kjente fjes byr på seg selv og utfordringene i eget kjøleskap. Samtidig tar serien opp viktige spørsmål som har skapt engasjement og debatt langt utover NRKS sendeflater og publikum.
Matsjokket på NRK, med matsvinn som tema, har gått sin seiersgang på tv i høst med mye større seeroppslutning enn forventet. Regissør Marit Grimstad, som tidligere var en av programlederne i Forbrukerinspektørene, har klart å skape en underholdende tv-serie der kjente fjes byr på seg selv og utfordringene i eget kjøleskap. Samtidig tar serien opp viktige spørsmål som har skapt engasjement og debatt langt utover NRKS sendeflater og publikum.
.jpg)
NRK som statskanal ønsker å bidra til at Norge halverer sitt matsvinn innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål og "Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn". Med FBI redder høna tok Forbrukerinspektørene for to år siden tak i utfordringer knyttet til matproduksjon og hva som skjer med råvarer som av ulike årsaker ikke når markedet. Dette førte til et personlig engasjement i redaksjonen og ønsket om å sette søkelys på flere slike problemstillinger. Resultatet ble Matsjokket, en serie på fem episoder som både skulle påvirke oss som forbrukere til å bli mer bevisst egne handlinger og konsekvensene av å kaste så mye mat, og samtidig synliggjøre utfordringer i verdikjeden knyttet til blant annet overskudd av sauekjøtt på lager, matsvinn fra bananer og brød både i butikk og hjemme i husholdningene samt sukker- og emballasjeavgift på matvarer til donasjon som fører til at sukker- og drikkevarer blir destruert fremfor å gis bort.
Effekten av tv-serien har så langt vært at Nortura har fått raskere avsetning på deler av overskuddet på sauelageret. Matsentralen, som har mangel på proteiner i sin produktmiks, har mottatt 10 tonn sauekjøtt til stor glede for de ideelle organisasjonene. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus serverer sauekjøtt til studentene og flere dagligvarekjeder tar nå inn produkter av sau og ikke bare lam. Samarbeid mellom ulike aktører er viktig for å skape et marked for råvarer som kanskje har fått et ufortjent dårlig rykte og samtidig sikre at mat blir spist fremfor å bli kastet når den først kommer på markedet. Likeledes er det viktig å få opp diskusjonen om hvor stort utbud det skal være av brød og lignende dagsferske varer på slutten av dagen i butikk og på spisesteder. Hva kan vi som forbrukere forvente oss og hva skal til for at vi ser at vi også er en del av løsningen for mindre matsvinn der vi handler og spiser?
Et annet gledelig resultat er at Finansdepartementet endelig har besluttet å fjerne avgifter knyttet til sukker og emballasje når mat og drikke doneres til ideelle formål etter påtrykk fra Knut Arild Hareide i siste episode. Dette betyr at Matsentralene nå også kan forsyne de som ikke har penger til denne type varer med brus og godteposer til bursdager ol.
Langtidseffekten av Matsjokket og de problemstillingene som ble løftet i serien gjenstår å se, men det er liten tvil om av NRKs engasjement og skråblikk har bidratt til økt fokus på et allerede veldig aktuelt tema, og at bedriftene i enda større grad intensiverer arbeidet med å innføre tiltak som skal forebygge matsvinn. Diskusjonen fortsetter i media og i opinionen mens vi venter på sesong to av denne viktig tv-serien.